Intet nytt krav
Unge funksjonshemmede har jobbet med studiefinansieringsordningene helt siden tidlig på 80-tallet. Gjennom snart tre tiår har der stadig kommet lovnader om at det nå er på tide å gjøre noe med ordningene.
Argumentene var de samme i 1984 som nå. Utdraget under er hentet fra Unge funksjonshemmedes (da FFOU) høringsuttalelse på Stortingsmelding 66 (1984-85) ”Om høyere utdanning”:
”Mange unge vil også på grunn av sin funksjonshemming trenger lenger tid på studiene enn det som regnes for ”normaltid”. Gjennom finansieringsordningen må dette tas hensyn til, slik at funksjonshemmingen ikke fører til en økonomisk merbelastning for den enkelte".
I 1993 leverte Unge funksjonshemmede en høringsuttalelse der en presenterer de samme problemstillingene som vi nå presenterer, snart to tiår senere. Brevet tar for seg problematikken med bare ti måneders studiefinansiering, den manglende koordineringen mellom Lånekassen og folketrygden, samt utfordringer knyttet til merkostnader for unge med funksjonshemninger.
I 1994 sender Unge funksjonshemmede et brev til utdanningsminister Gudmund Hernes om studiefinansieringssituasjonen. Her slås de samme problemstilligene opp under overskriften ”Staten kan spare milliarder på funksjonshemmede?”:
”Ved en systematisk tilrettelegging av studiefinansieringen, vil en større andel funksjonshemmede våge å starte en høyere utdanning, og på sikt spare staten for utgifter til langvarig attføring/trygd.
En funksjonshemmet i jobb, vil i tillegg gi større skatteinntekter til staten enn en funksjonshemmet på trygd. Tør du ta sjansen på ikke å prøve dette?”
Visste du at
- Høsten 2011 trådde det i kraft en egen studiefinansiering for studenter med nedsatt funksjonsevne
- Sysselsettingsgraden for funksjonshemmede øker 50 prosent med høyere utdanning
- Samfunnet sparer i så fall mellom 14 og 25 milliarder kroner